Tijuana, Sweden - en reise i tid og rom

Soundtrack:

Amerikanere har Mexico - sin fristad, sin virkelighetsflukt, der alt er lov. Vi har Sverige, Norges svar på Tijuana.

Vi dro på roadtrip til Flen - Flensby, Smegma City (obskønt, men sant; flens betyr faktisk kukost), for å se fordums - og nå igjen sementert som fortsatte - helter. Det er mye som er annerledes over grensa: I Sverige har de folkelige butikker bare for OST (flankert av en potensiell Sverigedemokrat):

De har også åpnet opp for en mye større variasjon på pizzafyllfronten, til og med bernaisesaus! Jeg valgte selvfølgelig en med nettopp livets saus, som blandet seg godt inn i den ikke-helt-smelta-osten; jeg var lykkelig da. Også har de Grandiosa med kebab, sykt.

I Sverige nøyer de seg heller ikke med ett dørhåndtak og de belønner folk som benytter ungdommelige hodeplagg:

Tijuanas oaser ligger langs motorveien: Verdens største kjøpesentre, med en solid sortiment fastfood og frityrgryter. McDonald's er til og med så behjelpelige at de annonserer langs veien hvor mange minutter det er igjen til du kan spise nuggets! Og vi testet ut MAX, den nye burgerkjeden som kommer til gamlelandet: Ikke mye å hente, men de skal ha pluss for et kjempeutvalg av dipsauser. Noget mer skeptisk til CO2-merking av junkfood; jeg kan opplyse om at 9 nuggets er supermye mer miljøvennlig enn den største burgeren. Og, supermarkedene har bygd egne templer for potetgullen. Det lot jeg meg fascinere av, og er nå mye mer positivt innstilt til Sverige som fenomen.

Vel fremme i metropolen Flen(s), tok vi inn på en sjarmerende lite motell/hotell eller lignende: Loftet Hotell & Gjästgiveri. De hadde til og med restaurang, som de sier på svensk, men den stengte klokka 17 - siden det var helg. På onsdager hadde de derimot åpent til klokka 22. Men det er jo tross alt Tijuana, Sverige; hva vet vel vi? Flen har imidlertid verdens hyggeligste servicebransje, tror de syntes det var stas med besøk.

Konserten var livet selv, vi kunne alle sangene, bondet med svenskene (som var svært så opprømte over at vi norbaggarna hadde kommet til Flen), og jeg fikk bare én glassflaske i hodet - noe som viste seg å være friendly fire og burde medført minuspoeng. Flenianerne dristet seg til å frekke seg med piercinger, tribaltatoveringer og generell underarmskutting, men det var jo ingen overraskelse. Svenskene fra storbyen bekreftet derimot at hipstersveisen er så vanlig i dette landet at selv de på Millencolinkonsert ikke går av veien for å møte opp på punkkonsert med kort-ved-øra. Men dette er jo Tijuana, alt er lov. Alle ville være venner med oss, så vi fikk med oss masse blonde svensker på efterfesten. De var imidlertid unge gutter alle som én, men vi fikk i hvert fall ligge i skje.

Vi fikk også tid til litt sightseeing og naturopplevelser:

Jeg fikk t-skjorte, Pølsa latet som han fikk whisky: