Livets facebook, facebookens liv

Movietrack:

I kveld innhentet jeg endelig samtiden; jeg så The Social Network, vårt desenniums manifest - historien om Mark Zuckerburg og Facebook, vår moderne eksistens' digitale nav. Rent bortsett fra advarsler om tunge bøter og lange perioder på vann&brød, var det en reise i moderne nostalgi: for eksempel når de viste screenshots fra et nå nærmest arkaisk design, var det som å bli tatt tilbake til vannskillet: 2007, the year of Facebook. Glem Berlinmurens fall, 9/11; det vi kommer til å se tilbake på var da facern kom til landet. Husker du første pålogging? Hvem som introduserte deg for dette nye, interaktive mediet, helt fra andre siden av Atlanteren? Hvem du added først? Din første poke? Bildealbum? Gruppe? Første wall2wall, message, chat? Første gang du gikk inn for å sjekke relationship status? Og, første status - da de fortsatt startet med is.

For det er jo det det Facebook er til for, til syvende og sist; det handler om selveksponering og generell stalking. Det er ikke tilfeldig at Mark Z. fremstilles som en lettere forsmådd, halvbitter bedreviter, som egentlig bare ønsker å være med i gjengen. Og, at ideen om relationship status fødtes som en digital erstatning for å spørre kvinnen-i-ens-liv-akkurat-den-uken på en subtil måte om hun var singel IRL. Facern er slik en slags meta-matchmaker, en trafikklysfest på nettet. Også får man tilfredsstilt den grunnleggende, allestedsnærværende nysgjerrigheten overfor de andres liv - alt legges jo ut på face uansett. 

Jeg elsker derfor Facebook, og har skjønt at alternativene - nå som jeg er på twitter, typ - egentlig ikke kan måle seg med Storebror (åh, dei doble bunnane). Kan du tenke deg et liv uten face? Neppe. Dog, mitt ankepunkt: Alle disse lukkede profilene, og selvfølgelig at folk har sluttet å publisere forholdsbruddene på newsfeeden - hvordan skal jeg få fulgt med da? 

Jeg har en gang i mitt liv sett noen som var listed-as-in-a-complicated-relationship-with med det som selvfølgelig snart skulle vise seg å være sin nært forstående ekskjæreste - helt på ekte. Det var stort.

Men, hvilken rivende utvikling vi har vært vitne til: Fra den spede begynnelse våren 2007, da man hadde lange wall2walls og tagget bilder uten link til profilen (lol;), via introduksjonen av like-knappen og chatten, til i dag, der newsfeeden er folkets startside, med youtube-linker, dagboksliknende, skrytebaserte eller meta-ironiske statuser, og der facebookgruppen har blitt erstattet av nok en like. Vi lever våre liv på Facebook, i beste fall arrangerer våre interaksjoner på Facebook, skaper oss en identitet på Facebook.

For livet handler jo nå om dagen egentlig ikke om annet enn å skape et behov - på Facebook.