Noen betraktninger omkring terrortrusselen

PST gikk tidligere i dag ut med advarsel om et mulig terroranslag i Norge de kommende dagene. Det skal være militante islamister som har kjempet i Syria som planlegger et angrep, og sikkerheten er allerede skjerpet på flyplasser og andre potensielle mål.Norge er sammenlignet med andre vestlige mål kanskje ikke nødvendigvis det mest åpenbare målet for en gruppering som til hverdags kjemper i Syria, men det finnes like fullt gode grunner til at nettopp Norge vil kunne være et ganske symboltungt mål.

Ikke alle aktørene som kjemper i Syria er der for å utfordre Assad-regimet. Det finnes i tillegg grupperinger som har ideologiske anstøtspunkter til al-Qa´idas globalt orienterte islamisme, der kampen mot sekulære regimer og for å gjenopprette et kalifat også kjempes på utebane - mot vestlige aktører.

Osama bin Ladens fremste målsetning med angrepene 11. september var å lokke USA inn i Afghanistan, der han forventet at de ville synke ned i en hengemyr som har svelget mange imperier gjennom historien. al-Qa´ida sprang ut av organiseringen av frivillig kjempende mot Sovjetunionen i Afghanistan på 1980-tallet, der Osama spilte en sentral rolle. En av de formative mytene blant de som reiste til Afghanistan var nettopp at de knakk det sovjetiske imperiet, som sprakk opp få år etter.

Da Irak og Saddam Hussein nærmet seg Saudi-Arabias grenser etter invasjonen av Kuwait i 1990, stilte Osama bin Laden sine menn til disposisjon for det saudiske kongehuset. Tilbudet ble avslått, og USA ble invitert inn i islams aller helligste - et helligbrøde i Osamas øyne. al-Qa´ida-lederens overbevisning om at det var de vestlige stormakters støtte til de sekulære, vantro regimene som stod i veien for en gjenoppretting av det mytiske kalifatet, med bokstavtro tolkning av islam som styrende prinsipp; uten støtten fra Vesten ville regimene falle som korthus.

Kampen skulle komme til å stå mot USA og Vesten, virkemiddelet var spektakulære terroraksjoner. Anslagene mot ambassadene i Afrika i 1998, angrepet på USS Cole i 2000, og senere 9/11, London og Madrid. Terror er propaganda; spektakulære aksjoner som skal tjene til å vekke de sovende muslimske masser og fremtvinge en reaksjon fra den som blir angrepet. Invasjonene av Afghanistan og Irak - sistnevnte må kunne kalles en gavepakke til al-Qa´idas PR-avdeling - og det som fremstilles som en forfølgelse og mistenkeliggjøring av muslimer i Vesten siden 2001, spiller således rett inn i al-Qa´idas fremtidsscenario og virkelighetsfremstilling.

Den store mobiliseringen til en kamp mot Vesten har imidlertid uteblitt, og den globale militante islamismen lot til å ligge radbrukket som ideologi og virkemiddel da den såkalte arabiske våren blomstret i vintermånedene 2010/11. Optimismen viste seg å være kortvarig, og drøye tre år etter raser borgerkrigen i Syria fortsatt. Syria tiltrakk seg som nevnt også aktører som har et regionalt siktemål, der målsetningen er å etablere seg en base (Qa´ida) fra hvilken man kan ta opp kampen mot de vantro regimer i muslimske land. Noen grupper har direkte tilknytning til al-Qa´ida, mens en gruppe som ISIL/ISIS opererer uavhengig.

ISIS - kanskje den mest sannsynlige gruppen som kan stå bak trusselen

Hittil har de stridende i Syria og Irak - som er åpnet som en front i kampen - begrenset seg til aksjoner og mål innenfor de porøse grensene i de to landene; hvis en gruppe med bakgrunn fra striden i Syria nå planlegger et anslag i Vesten vil det være første gang. Det vil i så fall være et nytt steg i kampen. Det er nærliggende å anta at en slik aksjon vil være et ledd i en tradisjonell terror-logikk, der man vil søke å skape frykt, oppmerksomhet, reaksjon og rekruttering.

Så hvorfor Norge? Det anslås at omlag 50 personer kan ha reist herfra for å kjempe i Syria, og det er sannsynlig at det vil være noen av disse har vært en del av planleggingen av et eventuelt angrep mot Norge. Dessuten er nok sikkerhetsberedskapen svakere i Norge enn i mer prominente vestlige mål som USA og Storbritannia. Det som imidlertid kan være en en mer substansiell grunn til at nettopp Norge utpeker seg som et mål fremfor andre europeiske land er den ikke udelt positive stjernen vi har i Midtøsten og den muslimske verden.

Før karikaturtegninger og Afghanistan er Norge kanskje først og fremst kjent i regionen for vår rolle i Palestinakonflikten, og navnet Oslo er uløselig knyttet til Oslo-avtalen og den mislykkede fredsprosessen. Således kan nøkkelen til å forstå hvorfor Norge vil være et attraktivt mål for et terrorangrep med global signalverdi ligge i Israel og Palestina, og i forlengelsen det pågående israelske angrepet på Gaza. Et angrep på norske interesser kan dermed selges som en solidaritetsaksjon med palestinerne, mot et av de landene som har spilt en sentral rolle i den mislykkede løsningen på konflikten.

På den måten vil gruppen knytte sin kamp i Syria til en av de store felles-muslimske verkebyllene, okkupasjonen av Palestina og palestinernes tragiske skjebne; dette vil være således kunne ment som en aksjon på vegne av palestinerne og alle muslimer. Kampen er global, hensikten er å vekke de muslimske massene til kamp mot den uretten som påføres dem av såvel lokale, vantro herskere som vestlige imperialister. En aksjon med internasjonal oppmerksomhet vil kunne styrke denne gruppens posisjon vis-a-vis konkurrerende aktører i Syria og Irak, sørge for ytterligere rekruttering av frivillige til væpnet jihad, og i verste/beste fall føre til en militær reaksjon som nok en gang vil eksponere Vestens hat mot islam.

Det er selvsagt på ingen måte sikkert at dette er de viktigste beveggrunnene til en eventuell plan om et angrep mot Norge, men det kan like fullt være nyttig å se noen av disse momentene i sammenheng. Det bør i alle fall understrekes at kampene i Syria for endel aktører ikke stopper ved grensen til nabolandene, men nettopp er en del av og et ledd i en større strid mellom de rettroende islamistene og de som holder muslimene nede. Det ideologiske siktemålet for globale jihadister er gjenopprettelsen av et rettskaffent islamsk styre over alle muslimer; et terrorangrep mot et mål i et lite nord-europeisk land kan likevel fremstå som en logisk strategi for en gruppe som sverger til en variant av Osama bin Laden og al-Qa´idas hundreårsstrid.