Cheer up, emokid!

Soundtrack: Tom McRae - Bloodless

Jeg savner 2007. Nærmere bestemt forsommeren; eksamen var over, solen lå lun over Oslo by, My Chemical Romance fylte luften med vemod og hvor enn man snudde seg kunne man se forsmådd middelklasseungdom i svart-rødt-hvitt, skuldervesker og stripete håndleddsvarmere. Diktskriving var obligatorisk, tan var uglesett og Spiderman dro tilogmed luggen ned i panna.

Ironisk nok var emokidsa kilde til mye glede, gode samtaler og et viktig opphav til båssettingen. Mye morsommere enn hipsterne var de imidlertid, som tar pretensiøsiteten til nye høyder, er generelt careface, og er like tilkneppet som de fremstår med flanellskjortene sine helt kneppet opp. Emo'ene var derimot ekte, de sleit med å finne seg sjæl i det moderne samfunnets mas og jag, og viste det med å være bleke om sommeren, farge håret svart og se generelt deppa ut.

Vi lagde emofest og facebookgruppe. Livet var godt. Emos, come back; vi vil le av dere.