Gaza-ungdommens Manifest

Følgende ble publisert i The Observer, 2. januar i år (oversatt av Klassekampen):

Faen ta Hamas. Faen ta Israel. Faen ta FN og hjelpeorganisasjonen UNWRA. Og faen ta USA! Nå har vi ungdommer i Gaza fått Israel, Hamas, okkupasjonen, menneskerettighetsbruddene og det internasjonale samfunnets likegyldighet langt opp i halsen!

Vi vil brøle ut og bryte denne muren av stillhet, urett og likegyldighet, slik Israels jagerfly bryter lydmuren. Vi vil rope så høyt vi bare orker, slippe løs den enorme frustrasjonen som eter oss opp innenfra på grunn av de forjævlige vilkårene vi lever under ...

Vi er møkk lei av å havne i den politiske skuddlinja. Lei av flyene som sirkler over oss midt på svarte natta. Lei av at uskyldige bønder blir skutt ned i buffersonen når de prøver å dyrke sin egen jord. Lei av gutta med skjegg som løper rundt med våpen og misbruker makt, banker opp ungdom som demonstrerer for det de tror på, eller sperrer dem inne. Lei av skammens mur som skiller oss fra resten av landet og holder oss fanget på dette frimerket av et landområde. Lei av å bli framstilt som terrorister, som amatørfanatikere med bomber i lomma og ondskap i øynene. Lei av skuldertrekkene fra det internasjonale samfunnet, som er eksperter i å uttrykke bekymring og lage resolusjonsforslag, men som ikke tør å sette ut i livet det de blir enige om. Vi er sjuke og trøtte av dette møkkalivet, av å bli holdt fengslet av Israel, banka opp av Hamas og fullstendig ignorert av resten av verden.

Det vokser en revolusjon i oss, en misnøye og en frustrasjon så voldsom at den vil knekke oss, dersom ikke energien kan få utløp i noe som kan utfordre status quo og gi oss et ørlite håp.

Vi overlevde bare så vidt angrepet på Gaza for to år siden, da Israel bombet livskiten ut av oss, ødela tusenvis av hjem og enda flere håp og drømmer. Under krigen fikk vi en klar følelse av at Israel rett og slett ville utrydde oss fra jordas overflate. Og de siste årene har Hamas prøvd alt de kan å kontrollere det vi gjør, sier og tenker. Vi går rundt og er redde for å bli fengslet, forhørt, banke opp, torturert, bombet, drept. Vi kan ikke gå hvor vi vil, si hva vi vil, gjøre hva vi vil.

DET ER NOK! Nok smerte, nok tårer, nok lidelse, nok kontroll, begrensninger, urettferdige rettferdiggjørelser, terror, tortur, unnskyldninger, bomber, søvnløse netter, sivile døde, grusomme minner, hjerteskjærende tilværelser og dystre framtidsutsikter, politisk kaos, fanatiske politikere og religiøst pisspreik, nok innesperring, MER ENN NOK! Det er ikke sånn vi vil ha det! Vi vil ha frihet. Vi vil leve vanlige liv. Og vi vil ha fred. er det for mye å be om?

Gaza Youth's Manifesto for Change er skrevet av en anonym gruppe palestinske studenter.

Så, mot bakteppet av det revolusjonens år 2011:

Gaza-ungdom, la dere inspirere av Tunisia, som kastet ben Ali; av Egypt, som kastet Mubarak! Gaza-ungdom, forén dere mot undertrykkelsen, slik egypterne gjorde det, da muslimbrødre stod hånd i hånd med de sekulære, da salafistene satt på skuldrene til filleproletariatet og ropte slagord mot Faraoen, da en eldre kvinne omfavnet og kysset en soldat som sin sønn i striden!

Gaza-ungdom, overskrid splittelsen mellom den overmodne Fatah-garden og Hamas!

Gaza-ungdom, reis dere mot okkupantene, knus veisperringene, spreng muren, ta tilbake landet deres!

Gaza-ungdom, vend dere mot de som holder dere nede, slik libyerne gjorde det, og tving Vesten til å ta stilling - slik eksponerer dere amerikanernes hykleri og dobbeltmoral!

Gaza-ungdom, la den tredje intifada begynne!

I mellomtiden, til Palestina er fritt, vil jeg bære mitt keffiyeh med stolthet. Så får symbolhandling være symbolhandling.