Nerdenes hevn

I innspurten av februar måned, i løpet av den sagnomsuste by:larm-helga i hovedstaden, var jeg ute på byen med gutta krutt. Det hele utviklet seg etterhvert til litt av en barrunde, anført av en høylydt, dog sjarmerende trønder. Vi endte til slutt opp på relativt hippe Luna Park, der indie-tonene akkompagnerte stadig nye alkoholenheter.

Så kom det et individ og satte seg ved siden av meg. Han var asiat.

- Hei, sa han.

- Hei, sa jeg.

- Du, jeg har kommet for å sjekke deg ut for venninna mi, jeg - se om du holder mål.

- Javel, har du det du, sa jeg, lettere uvitende om hvem dette var, eller om det i det hele tatt eksisterte noen venninne.

- Du må svare på et spørsmål, sa han, - en test.

- Okei, kjør på.

- Hva forbinder du med setningen "Luke, I am your father"?

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at mine smått nerdete tendenser er så lett å lese; jeg hadde jo ikke en gang på meg en tegneserie-t-skjorte (alltid flanell på fest). Men jeg måtte jo spille med:

- Ehm, episode 5? svarer jeg. Hvorpå asiaten utbryter, indignert:

- NEI! Det skjer ingen steder i Star Wars-hexologien [lol] at den replikken ytres. Det er helt latterlig å foreslå, det kunne aldri skjedd!

Lettere paff som jeg blir, finner jeg meg målbundet. Han runder imidlertid av samtalen selv:

- Jaja, sa han, - det var sjansen din. Dere får se om dere møtes langs en senere korsvei.

Og reiste seg og gikk.

Kvelden ble avsluttet med stor pommes frites, ekstra krydder.