Jeg har i dag omfavnet nok en side ved meg selv, dog en jeg gjerne kan stå for: supporternasjonalismen, og dertil hørende gåsehud. Tross manglende nickers og egen KvikkLunsj troppet jeg opp i Kollen for stafett og hopprenn. Påspandert begge billettene; manna fra himmelen - jeg skylder på karmaen. Jeg vet jo at jeg har forsøkt å gjøre meg bemerket med min nedvurdering av kvinnegull, men jeg kryper i kanossagang og innrømmer at, okei, det var veldig stas med fire damer fra landets utkantsstrøk i ensom majestet uten naboland i sikte. Samt cognac på termos og en solid vestlandskontigent.
Også hopprennet da. I nye kollen (ja, overrennet ser ut som en sprikende kvinne, men det får gå). Fra Arne og Deluxe Ski Jump til orkesterplass på nasjonalarenaen. Uten at min private kommenteringsduo abdiserte av den grunn. Og, den renskårne lykken av to nordmenn på pallen - og skuffelsen over den senere knekken, sprekken og stilkarakterene. Men likevel, enormt.
Vi gikk hjem, jeg føler meg sunn. Trumfer, evt likestilt med, dårlig akademisk samvittighet. Skolen begynner etter VM, i morra er det stafett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar