Spellemannspris anno 2011

I ly av VM-bonanza på rikskanalen og rundt om i landet som helhet, har Bergensalternativet måttet ta til takke med Spellemannsprisen i relativt beste sendetid. Jeg skal på ingen måte fremme mitt kandidatur som noen autoritet på ny-norsk-musikk, og så heller ikke TV-overføringen (kolliderte med småbrisen gaming og ny potetgullsmak-testing i Drammen), men kjendis.no's tunge dekning av evenementet i etterkant fordrer en respons.

(Det må selvfølgelig sies at min første store preteen-avstandsforelskelse var spellemannsgrossisten Lene Marlin (som det viser seg nylig har bidratt på tekstsiden for Rihanna, hva skjer?). Så mitt syn på ting, og i hvilken grad de var bedre før, er uten tvil farget.)

Likefullt, noen utvalgte:

Årets spellemenn: Hvem skulle tro at Årets spellemenn - den kanskje gjeveste kategorien av dem alle, til og med en ukjønnet sådan (den vant du ikke, Susanne Sundfør) - noen gang skulle gå til .. Karpe Diem? Norsk hiphop, hallo. Sjangeren som aldri kommer til å komme unna forsvarstalen "joda, men det er jo bra til å være norsk". Hvis det er det beste artist-Norge kan komme opp med, så er det på tide å ta noen grep.

Årets popgruppe: Kråkesølv. Lol. Indie er imidlertid nå så etablert at det er i popkategorien, humor.

Årets kvinnelige artist: Ingrid Olava. Litt som Vebjørn Rodals 96-gull, uten Kipketer til start - vi vil jo aldri få vite hva som hadde skjedd hvis Susanne hadde bitt i det sure eplet og beholdt sitt kandidatur

Årets "populærkomponist": Susanne Sundfør. Jeg tror ikke på denne kategorien som fenomen (singer-songwriter, på norsk?), og velger å anta at den ble lagd for at Susanne skulle få en - helt sikkert velfortjent - pris i år.

Og, Susanne: jada, det er helt sikkert ugreit å bli plassert i bås. Men, hvis du brenner for dine medsøstre, så finnes det en hel verden utenfor boblen av undertrykte kvinnelige artister. "Årets kvinnelige/mannlige artist" består fordi det medfører en ekstra pris, to flere utdelere - med dertil hørende antrekk - og ytterligere fem nominerte norske artister, som ellers kanskje ikke hadde blitt zoomet inn på, med all den PR det kan generere for den som kan holde maska og skjule skuffelsen over å ikke vinne.

Jeg liker også å beskue navlen min, dog først og fremst etter navlelo, men har ennå ikke funnet meningen med livet der - ei heller løst likestillingsspørsmålet i et av verdens rikeste land.

Apropos navlelo, dette er ca verdens beste hjemmeside: The Incredible World of Navel Fluff