Bås

Så har det skjedd, mitt eksponeringsbehov måtte tilslutt innhente meg. Var vel bare et spørsmål om tid før fb-statusens jantelov - hvor ofte kan man egentlig ha noe å dele? - fulgte meg som en klam påminnelse hver gang jeg, ja, hadde noe å dele. Og her har jeg jo min egen, semipretensiøse boltreplass, der jeg til og med har flere avsnitt å lire av meg livets sannheter - altså plassere ting i bås. Og skrive om livet.

Det har altså blitt blogger av meg, like greit. Sprenge meg inn i en bås jeg selv liker å dømme - eller overskride grensene for båsen. Passelig meta; man får vel omfavne min nyvunnede karakteristikk som "hipster". Det er vel nå det er på tide å angre på tidligere fordømmelser av slikt - blogging og sånn.

Faen, dette kommer jeg til å få tyn for.

Men du får aldri se med meg hornbriller. Eller mac. Med mindre jeg er ironisk. Eller, ikke mac da heller.