Tentamen, ftw. (lol)

Så har man trådt inn i voksenverden igjen, dog på vikarbasis. Opp tidlig om morran for å rekke trikken lenge før klokka var blitt åtte - det var helt forferdelig, seriøst; jeg sov elleve timer den påfølgende dagen.

Men, ja, jobb: tentamensvakt, i russetiden. Da jeg til slutt fikk somlet meg frem til lokasjonen - hjulpet av diverse internettmobilske remedier - lå de strødd. Russen, altså. I kroker og under bord, på tvers i kantina, og på toalettene. Et gutt-jente-konstellasjon hadde sin lille vri, der han lå på magen nær druknet i sofaputene, med henne på magen oppå seg. Vi lurte lenge på om han var død - hun, idet hun våknet til live; jeg, fra min observerende posisjon. Russejenta, med kledelige fyndord i panna, ristet og reiv i nattens utvalgte, uten hell. Så lot hun ham være, men akkurat da våknet han faktisk - og jeg fikk oppleve vårens store øyenblikk:

- Faen, sliten ass, sa russejenta, - lite kjipt å ha tentamen i dag da?!
Han reiste seg, børstet gårsdagen av zip-hooden, og sa: - sjæl ass... før han gikk for å ta matteprøve. Stil, klasse.

Tentamensvaktering er egentlig en sosiologisk utplassering, feltarbeid, semideltakende observasjon. Så da jeg endelig hadde funnet min plass bak kateteret, så var det bare å sitte og suge til seg inntrykkene. Russen, som nå har erstattet sine dekkjakker (Oslorussen har gjerne pre-tema for russebussen, altså før de avslører det virkelige temaet - og til dette har de også eget merch, blog.anm.) med selveste årets tema, sprittusjet krigsmalingen i panne og fjes, og snakket stort sett om "rulling", som de kaller det når de kjører russebuss. Og stilte spørsmål som: "jamenne, vi kan vel skrive uten kilder også?"

Jeg ble imidlertid overflyttet til en yngre klasse, med sine høypubertale, distraherte sinn. Den ungdommelige rastløsheten er på ingen måte skapt for et klasserom, mens den vårkåte sola steiker inn vinduet. Resultatet: Generell uro. Og enhver klasse har sine lett obsternasige New Era-kids, hvis modus operandi er eplekjekkheten i møte med en matteprøve de åpenbart har få forutsetninger for å besvare.

Det er lite som er mer stas enn å se klassens Laura Palmer - med sine yppig blottede solbrune skuldre, lett påmalte øyenbryn og hotpants-som-hotpants-skal-være, nærmest ikke-eksisterende - som, etter å ha startet dagen med Capri-Sonne Multi Vitamin (sunn ungdom, må vite), satt og stirret tanketomt ut i lufta i møte med enkle matematiske ligninger. Men ingen fare, da kom denne mannen inn:

Helt lik. Og Bob gjør som Bob gjør, så han gjorde likesågodt noen stykker for klassens Laura. Hvem vet hva bakrommet bringer.

Gutta måtte på sin side nøye seg med læreboka - som dagens ungdom får ha med seg på prøvene, fascinerende - eller spørre undertegnede. Klassens kuling, denne pratesjuke stjerne hadde ikke kalkulator, så han var aktiv på spørre- og pratefronten - først og fremst fordi han ville benytte mobilkalkulatoren. Jeg sa det var greit, hvis han satte mobilen i flymodus. I prosessen for å finne denne innstillingen, kom kiden til å skru av mobilen. Og da han skrudde denne på igjen, fikk jeg øyeblikk nummer to, denne gangen som velkomstmelding:

Yooohooo!!
Skjeeer aaa??!!!
Jeg lollet.

Ellers satt man da og så ut over en forsamling, der nær samtlige åpenbart tenkte tanken "hva i himmelens navn gjør jeg egentlig her?" Hvem vet, kanskje ikke alle disse menneskene burde gå på allmennfag, de har jo åpenbart ikke lyst.

Salg&service viser imidlertid vei: De gikk til streik - mot tentamen. Så da fikk de fri da. Imens sutret gjengen min over at de måtte sitte helt til klokka elleve.