Folkeopplysning på en fredag, en slags spalte.

bin Laden er død, lenge leve terrorismen. Nå er det visst tamilene som er den indre fiende.

Ville du kjøpt bruktbil av ham?

Etter sedvanlige innslag fra TV2 hjelper deg som hovedsaker - jeg må slutte å se på dette, seriøst - hvor falskt anklagede pedofile, samt dissa bilprisene, fikk headlinen, så fikk høyresiden altså boltre seg: Tamiltigrene står på EUs terrorliste, og da må de - automatisk - stå der på vår liste også, sier Petter G. Gitmark, fra Høyre. Visstnok. Ikke så godt å si hvorfor, idet vi ikke er medlem. Åpenbart ikke så nøye for ham, dusten. Vi må videre stoppe all finansiering av terrorvirksomhet, "å me terrorvirksomhet menår æ enhver væpna kamp på Sri Lanka," sa sørlendingen. Jeg, for min del, fikk grillkrydderet i halsen, kastet fjernkontrollen ukontrollert i veggen, og utbrøt: "Nå har jeg aldri...!"

La oss få nogen faktum opp på bordet, i lyset og slå fast et par saker og ting. For det første, terrorisme bør skilles operasjonelt og analytisk fra andre typer strid. Terrorismen befinner seg i en slags mellomstilling mellom kriminalitet og krig; det er politisk bruk av vold, men mot ikke-stridende. For det andre, og som en konsekvens: Terrorisme er ikke det samme som motstandskamp. På samme måte som ikke all krig er legitim - valg av sivile mål vil bikke krigføringen over i statsterrorisme - er heller ikke all motstandskamp terrorisme. FN-charteret slår fast retten til individuelt og kollektivt selvforsvar, samt retten til kamp for selvstyre. Altså bør terrorstempelet reserveres til stridshandlinger som retter seg mot sivile, ikke-stridende; tamilenes grad av terrorist-het bør bedømmes med henblikk på hvem de retter sine lanser mot. Det kan finnes politisk-moralske, samt historiske, grunner til at kampen mot den sinhalesiske styrende klasse er legitim. Mer generelt, ved å stemple all motstandskamp som terrorisme, er veien kort til å forsvare ekstralegale tiltak fra statens side for å slå ned på politiske motstandere.

Da har dere lært. "Terror er (trussel om) bruk av vold mot sivile for å oppnå politiske mål." Si etter meg nå. Flinkt.

Så, ukas statistiske innslag. Fremskrittspartiet (og deira ungdom) har slått seg opp og frem i nyhetsbildet den siste tiden, blant annet gjennom forslag om innføring av apartheid i norske fengsler, privatisering av bibliotekene, og har nå nylig utvist beundring for Dansk folkepartis utlysing av dusør for hver utkastet jøde ... nei, unnskyld, jeg mente innvandrer. Aftenposten viser vei, og hjelper oss med båssettingen; tanta i Akersgata har innhentet litt statistiske karakteristikker over Frp-bastionene i kommune-Norge, altså kommuner der Frp har stor oppslutning. Det gir et flott bilde:

Frp-kommunene utmerker seg med mange eldre, lavt utdanningsnivå og relativt høy uføregrad. Velgerne har sine barn i private barnehager, går sjelden på kino, heller i kirken - "kulturparti" - og kaster mest søppel pr. innbygger på landsbasis. Videre mottar de selvfølgelig mer kontantstøtte enn landsgjennomsnittet, og utmerker seg med "middels lav grad av likestilling". Og, til slutt, det bor få innvandrere i Frp-kommunene - men skumle er de jo, betraktet fra sofaen.

Ting faller med andre ord på plass. Og, nå kan dere ta helg med god samvittighet.