Nullpunktet; dagen da uskylden brast

Oslo sentrum, regjeringskvartalet

De ubekreftede meldingene fra Christian Paasche - hvis kommentatorfalsett bleknet til det ugjenkjennelige resten av helgen - om en bombe i Oslo sentrum ble fra sengekanten avvist som "sikkert bare en gasseksplosjon". Den snusfornuftige midtøstenviteren i meg, med andre, mistenkte imidlertid al-Qa´ida eller deromkring - enn så lenge vi fortsatt var spart for nyhetsmeldingen fra Buskerud. Jeg fikk bekreftet at kjæresten var i god behold, og lot så Touren være Tour til fordel for Bergensalternativets nyhetskanal, som endelig kunne tjene sitt formål inntil Rikskanalen fikk somlet istand en ekstrasending. Etter hvert tikket meldingene inn, på nettaviser, Twitter, Facebook - vi fikk nyhetene hjem på hybelen før de ble lest opp på nyhetene: Noen gikk rundt på Utøya og tok forsvarsløse ungdommer av dage. Så ble det klart at en etter sigende hvit, norsk statsborger, utkledd som politimann, stod bak massakren - en konvertitt? (tanken på at dette var noe annet enn islamistisk terrorisme var fortsatt nærmest utenkt). Men det var noe som ikke stemte; dette minnet lite om al-Qa´ida eller selv selvmordsbombere på israelske busser.

De første tapstallene var, i den grad det er mulig - lov - å si, håndgripelige; de kunne fortsatt telles på fingrene. Men sjokket, og lettelsen over at det ikke hadde gått så mye verre, ble forvandlet til den reneste apati dagen derpå. Det samlede tapstall var steget til over 90 - et tall som det fortsatt ikke er mulig å fatte, å ta innover seg. Verste handling etter krigen eller ei; barbarisk, bestialsk, brutal, grufull, grusom, hjerteløs, inhuman, rå, sadistisk, ubarmhjertig - og, skulle det vise seg, kalkulert og kynisk.

Utøya

Helgen avdekket nemlig også drapsmannen og dennes ideologiske overbevisninger og motiver; et 1500 siders manifest akkompagnerte massakren. Denne selvtitulerte kristne nasjonalisten, i følge ham selv tilknyttet en form for moderne tempelridderorden, anså seg selv som en martyr for Europas sak - forferdet som han var over multikulturalismens triumf over det kulturelt rene Europa. Aksjonene, grusomme hinsides fatteevne, virker faktisk å være midler til et mål: En talerstol til Norge og Europa, der han kan propagandere den islamske fare, og hvordan de politisk korrekte "kulturelle marxistene" bereder grunnen for muslimenes verdensherredømme. Manifestet raljerer over hvordan en kontinental borgerkrig mellom det rene, det ekte Europa og de islamiserte sådan. Han skriver også at han har allierte rundt om i Europa, 15-80 andre såkalte tempelriddere, klare til forsvar av det Europa han mener er truet.

Anders B. Breivik

Det jeg ønsker å få frem her, er hvor stuerene en del av Breiviks synspunkter de seneste årene faktisk har syntes å være. Advarsler om en muslimsk (eller innvandrings-) befolkningsbombe - at muslimene går aktivt inn for å demografisk ta over kontinentet, umuligheten av sameksistens i et multikulturelt samfunn (se for eksempel Christian Tybring Gjedde, leder i Oslo Frp), og stadfestelsen av islam som en grunnleggende voldelig religion, høres til stadighet, i debattfora og over kafébordet. Og, før Breiviks etnisitet var kjent meldtes det om trakassering av muslimer rundt om i Oslo by. (Merk: Mistanken mot islamistiske terrorister var på dette tidspunktet nokså entydig blant alle eksperter, noe som selvfølgelig ikke rettferdiggjør trakassering og mobbmentalitet - dette er snarere en indikator på enkelte individers tendens til å rette sitt sinne mot én mangeartet gruppe av "muslimer".)

Videre, å være innvandringskritisk eller å ha innsigelser mot vold i islams navn er på ingen måte ikke ensbetydende med å støtte Breiviks handlinger, men det er ikke til å stikke under en stol at massemorderen ikke er ideologisk mutters alene her i landet og over landegrensene. Selv det ikke tilrådes, ta en titt på kommentarfeltet på norske nettaviser før fredag - du kan plukke fritt i ulike nyanser brunt. Og statsstøttede Human Rights Service får fortsatt øse fritt fra sitt brunstenkede suppe. Det må kanskje antas at et slikt debattklima har bidratt til å berede grunnen for det tankegodset som unektelig ligger bak Breiviks udåder. Breivik har også sitert, kopiert og utvist beundring for den såkalte unabomberen, den norske anti-islambloggeren "Fjordman", Ole Jørgen Arnfindsen, English Defense League, ymse anti-islamske skribenter og forfattere, samt  har åpenbart skuet til al-Qa´idas terrorhåndbøker. Han har også vært aktiv på det innvandringskritiske nettstedet document.no. (Ytterligere lenker: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4182618.ece, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4182602.ece). Bjørn Stærk, en blogger med inngående kjennskap til islamfiendtlige strømninger på nettet, sier om forholdet mellom Breivik og hans mer kvasi-intellektuelle inspirasjonskilder: "Forståelsen av krisen [mellom islam og Europa] er lik, men Breivik går mye, mye lenger."

Manifestet

Ytringsfrihetens fane henger høyt her i landet, men det betyr ikke at den må brukes for enhver pris. Jeg er en av dem som advarte mot å nøre opp under "sivilisasjonskonflikten" ved å publisere Muhammedtegningene. Ikke fordi jeg er imot ytringsfrihet, men fordi jeg anså disse som nok et ledd i rekken av islamfiendtlige karikeringer - både i tekst og bilde. Én ting er berettiget, velfundert og saklig debatt og kritikk av innvandring, islamske praksiser og muslimers handlinger i Guds navn, en annen er rene fornærmelser og boarder-line hat og rasisme. Nå viste riktignok det spede oppmøtet ved demonstrasjonen mot Cappelen Damms publisering av Flemmings Roses bok tidligere i år, at noe har skjedd - frykt for terrorstempel, kanskje? Eller aksept for spillereglene. Likevel, sameksistens i et de facto multietnisk og -kulturelt samfunn fordrer først og fremst gjensidig respekt og toleranse - det er den beste måten å skape et debattklima for å korrigere eventuelle uønskede skikker og praksiser.

Men, nå må vi for all del få Breiviks perverterte ideologi gjennomobdusert i full offentlighet. Så er det opp til media, forskere og kjennere å plukke i fra hverandre vanviddet, med aktuell forskning, statistikk og sunt folkevett. Nettopp slik kan det avdekkes hvor skadelig den slags skremselspropaganda som florerer rundt om i eteren kan være - i siste instans. Jeg vil anta at det er ganske mange som må ta noen revurderinger i kjølvannet.

fra Diskusjon.no. Brunsvidd?

Før den tid, idag, reis til sentrum med dine nærmeste, slå ring om landet vårt og markér at vi fortsatt skal være verdens beste land å bo i. Gråt for de omkomne, send en tanke til de som nå kjemper for livet, trøst de etterlatte og hverandre, og ta del i landesorgen. Tenn faklene for det norske samfunnet - en million lysglimt som kan stå imot det brune mørket som forsøker å overskygge oss.

Sorg

I dag er vi alle kulturelle marxister.