Reggae-ntegrering

Bloggofonen og jeg havnet på Grüner, på reggaekonsert. Tenk, sånn har det blitt. Der var det peace&love og full blown feminisme propagandert fra scenen - kvinne, kjenn din indre flamme osv. Men det var god stemning og jeg utvidet mine musikalske preferanser; vi koste oss storlig, og det gjorde åpenbart alle barn av regnbuen i publikum også - en potpurri av norske kvinner vippende på middagshøyden og nye landsmenn vuggende til suggerende beats.

Etana

Dette er altså integrering i praksis: Norske kvinner som finner seg selv - på reggaekonsert på løkka - og møter nye, etniske kulturer og mennesker (les: sjekker over kontinentgrensene) uten å bevege seg utenfor hovedstadens ringssystem. Et multikulturelt kjøttmarked, altså - alenemødrene fra Kringsjå og omegn på leting etter noe nytt og spennende. Jeg har sjelden sett så mange kvinner, som åpenbart har sett seg i speilet og tenkt "nå var jeg sannelig raff", over de femogtredve på et så hipt sted som Parkteateret - ålende seg innpå de mer rytmeselvsikre menn på dansegulvet. (Jeg forsøkte meg på noen prøvende steg med Børni, vi konkluderte begge raskt med at vi var stiff whites, og gav opp.)

Han var her også, nesten i hvert fall. Imidlertid hadde han ikledd seg corn rows, hadde et skjerf oppå hodet - nei, ikke pirat, ikke bandana, bare lagt oppå hodet - gjorde triks med lighteren og var generelt opprører.

Opprører.