Rent bortsett fra å være i overkant lite ytringsfrihetsvennlig, begrenser denne loven rommet for ikke-voldelig motstand mot de - jeg gjentar - ulovlige bosetningene og andre klagemål mot den israelske regjeringen. Slik jeg ser det er den også et ledd i sementeringen av fakta på bakken. Selv om høyesterett sannsynligvis kommer til å underkjenne i hvert fall deler av lovteksten, kan den prosessen i seg selv komme til å trekke ut. I mellomtiden er det ikke vanskelig å se for seg et scenario der flere israelske fredsaktivister og andre blir klaget inn til domstolene av ymse sympatisører av en fortsatt okkupasjon og stillstand i "fredsprosessen".
Denne loven føyer pent seg inn i rekken bak den såkalte nakba-loven som nylig passerte i den israelske nasjonalforsamlingen. Denne tillater finansdepartementet å holde tilbake støtte til organisasjoner som minnes palestinernes lidelser under krigen 1947-49, da hundretusener av palestinere ble fordrevet fra sine hjem av sionistene (les feks. Benny Morris). I tillegg har den israelske statsmakten gjort hva den kunne for å få Apple til å stoppe en Intifada-app, med stort hell.
I flyktningeleirene brygger det i mellomtiden til opprør, i påvente av et amerikansk veto i Sikkerhetsrådet, mot anerkjennelse av en palestinsk stat innenfor 1967-grensene. Og forhandlingene står i stampe. På godt og vondt, jeg spor den tredje intifadaens komme til høsten. Det skal nok bli hett selv om vinteren står for døren.
Datoen henspeiler markeringen av opprettelsen av Israel, begynnelsen på al-Nakba - katastrofen. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar