Nordlandsferie, eller Knausgårdsk rosablogging

Reiseskildring fra terrassen

Familieidyll; generasjonsmøtet. Bloggofonen tok meg med nordover, sammen med det som kan krype og gå på morssiden. Det biårlige besteforeldrebesøket stod som vanlig for døren, en ukespause fra livets sedvanlige mas og jag i hovedstaden (#selvironi). Midnattssolens land, et stoppested langs Hurtigrutas ferd nordover - og sørover - Sortland, den blå byen.

Blå by

Dobbelthår

Det ble en gang i min levetid vedtatt å male byen blå. Et prisverdig og nesten småfrekt tiltak, nærmest over streken - Sortland, blå by. Halvveis strandet imidlertid prosjekt grunnet uenighet om fargenyanser i diverse rådsstyreorgan, så nå gjenstår en halvmalt by - lett ispedd sitatmelking av byens store sønn Lars Saaby, som er malt rundt omkring i diverse smug. Men det er nok av artige folk å se på; kneppebukser er fortsatt regnet som anstendig i det offentlige rom, og man er ikke fremmed for å farge håret i flere farger.

Ellers er familien i høyspenn; bestemor spinner nervøst rundt seg selv for å sikre at den matlige omsorgen til enhver tid optimal - alt under 8 måltider om dagen er å anse som et svik mot to generasjoner. Hun klarte imidlertid ikke å holde seg fra å karakterisere min kortklippethet som "håpløs". Bestefar lar på sin side døvhet være døvhet, og kompenserer heller ved å snakke ekstra høyt. Idag uttalte han klart og tydelig hvor feit han syntes den unge damen bak ham i kassakøen var. Mor - nå også datter - er som alle barn som kommer hjem til sine foreldre, lett pubertal. Kombinert med hetetoktenes pangkollisjon med en pensjonistvarm leilighet, fører dette til stadige lufteturer ut på terrassen, samt generelt dårlige nerver. Bror har heldigvis sin elskede Mac, hvis symbioti holder han fra de verste utslagene av småbroderlige utbrudd. Vi knytter familiebånd gjennom å lære våre kusiner å stappe størst mulige matenheter i munnen på en gang.

Og, apropos midnattssol; jeg har måttet sove slik - idet bestemor har satt ned foten for stuegardiner. Legg merke til de hendige øreproppholderne på siden av strikken.

Skjønnhet og velvære

Forøvrig, gratulerer Øyvind Wiig med inntreden til bloggosfæren; jeg gleder meg også supermasse til PL. Livet setter seg liksom idet TV2-Jon trer inn i skjermen med sine stakkato-joviale teasere før kampstart. Seriestartslørdagen utgår imidlertid idet jeg da befinner på Øyafestivalen. Sånn har det altså blitt.

hygge