Så har man vært i hjembyen; lite å skrive hjem om, selv om der må vedgås at man bor i en søt, liten by. Kvinnen fikk være med på sightseeing, det som gjorde størst inntrykk var at Bøllen & Blondinen, en av de mange gøye frisørsalongen hadde fått en ny ansatt. Det var annonsert på et skilt utenfor; gratulerer til den nye lokalkjendisen Anette.
Ellers innkasserer man store pengesummer hos tippemonopolet; 11 rette på lørdagskuppongen - tangering av bestenotering. En solid selvtillitsboost, og jeg gikk rundt med nesa i været resten av helga. Mor gjorde også sitt til å fete opp odelsgutten etter først å ha rost ham for å ikke se så feit ut lenger. Søndagsturen, strandpromenaden - etablerthetens segl - førte oss også til barndommens tumleplass, proffdrømmens arena. Oppussing til tross; jeg fikk nostalgiklump i halsen.
Apropos oppussing; noen har åpenbart bombet lærerværelset på Lunde barneskole - det er nå et svært krater mitt på skoleplassen. Og vi har sett Rottejomfruen, byens vakreste monument.
Én by, ett lag |
Apropos oppussing; noen har åpenbart bombet lærerværelset på Lunde barneskole - det er nå et svært krater mitt på skoleplassen. Og vi har sett Rottejomfruen, byens vakreste monument.
Se og bli sett, derfor er det øyne på vesenet. |
Hjemme, ass.
Jeg tror, på bakgrunn av informasjonen presentert ovenfor, at Skien er et rimelig fint sted å dø.
SvarSlettsatser på at man kan leve litt der først
SvarSlett