Nå som solen står opp før bloggeren, eksamensjaget preger alle de andre på Blindern, og sommeren glimter i det fjerne; følgende er gravd frem fra undergrunnsbloggarkivet:
Sommer i Skien. Glam i Grenland. Mote på Mets.
Det er alltid litt merkelig å komme hjem. Det er liksom som tiden står stille her. Man møter gamle kjente igjen, og det er som det bare var i går man så dem på skolen, spiser søndagsmiddag hos mor, krangler med bror - og drar ut på Mets: Overfylt, Radio Energy, brunkrem, New Era, bred grenlandsdialekt, bling, baggy pants, magetopper, zip hoods, Jägermeister.
Man slår av en alt for kort prat med dem man gjerne skulle fått snakket mer med, og en alt for lang prat med dem man helst skulle sluppet. Febersymptomene melder seg idet man baner seg vei mellom hete kvinner og svette menn, på vei til toalettet, der man kjøler ned, nullstiller, før man igjen skal ut i mølja for å finne seg gjerdeplass ute, og ender opp lett grillet av varmelampene i nakken.En bartendermikstur av gamle skjønnheter prøver, om kapp med sjekkeglade storheter, å tynne ut barkøen, som fylles stadig opp av kåte, solbrune tredveåringer med gullenke og v-hals (!), og minst like kåte syttenåringer med falsk leg og innlegg. Toppen av både kransekake og isfjell er det faste innslaget av nå emigrerte Oddspillere på hjemmeferie, omringet av pupper og platina - mens vi alle venter forgjeves på DJ Solli.
Men, her finnes ingen svenske med utringing, bønnekjede og skånedialekt; ingen radmager indiekis (dette var det vi kalte hipsterne i 2009, blog.anm.) med cardigan, mac og hornbriller; ingen swagger med longboardet parkert under bordet; ingen battle-uten-beat om hvorvidt forrige ukes førsteplass på urørt har blitt kommers. Enkelt, folkelig, jordnært, ukomplisert - og hip hop.
Det skal bli litt godt å komme hjem. Yo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar